Akkurat som historien i GRIS fungerer på mange nivåer, har også spillet selv flere lag: Det er et suverent gjennomført hjernetrim- og plattformspill. En samling med akvareller som våkner til liv. Og digital kunst som treffer deg midt i hjertet, og tar for seg håp, sorg og triumfen med å stable seg på beina igjen etter et opprivende tap.

De nydelig håndtegnede brettene i spillet bygger på de fem fasene av sorg. Etter hvert som du finner veien videre, blir svarthvitt-landskapene (gris betyr «grå» på spansk) gradvis mer fargerike.

Det er lærdommer å ta med seg fra de forblåste ørkenene og de frodige skogene, og i undervannsverdenen, som representerer depresjon, må du lære deg å dykke dypt.

Til tross for det behagelige tempoet og den ettertenksomme stemningen er GRIS fullt av overraskelser og magi. Forvandle deg til en smidig rokke for å ta deg gjennom de labyrintaktige grottene i havet. Svev gjennom luften omgitt av sommerfugler. Eller forvandle den bølgende kappen din til en steinhelle som beskytter mot vinden. Sorgen som brøt deg ned, blir etter hvert utgangspunktet for vidunderlige ferdigheter.

Du dør aldri i GRIS. Når du faller ned i en avgrunn eller mislykkes med et hopp, får du starte på toppen igjen. Og skyggeskapningene – fryktinngytende svarte fugler og truende mørke åler – er bare hindre du må ta deg forbi.

GRIS kombinerer alle de ulike vakre bestanddelene på mesterlig vis, og det hele toppes med et sårt soundtrack fra kammerpopbandet Berlinist. På ett av brettene er musikken så perfekt synkronisert med handlingen at du kan bevege deg i takt med kadensen.

Ikke la deg lure av navnet – GRIS er fullt av farger. Det er en uforglemmelig opplevelse som viser hvordan glede, sorg og helbredelse ofte henger sammen.