Å kalle Threes «bare et vanlig» hjernetrimspill er som å kalle Beyoncé «bare en vanlig» popstjerne, Stephen Hawking «bare en vanlig» teoretisk fysiker eller Leonardo Da Vinci «bare en vanlig» maler. Det vinner nok aldri en Grammy eller nobelpris, men takket være den enkle mekanikken og utfordrende handlingen, vinner det ganske sikkert hjertet ditt.

Spillet har mange tall (ikke få av dem tallet 3), og ser dermed mer komplisert og skummelt ut enn det er. Men enkelheten og stilen i Threes gjør det til et spill du kan spille om og om igjen. Du spiller ved ganske enkelt å kombinere felter med tallene 1 og 2. Dette former felter med tallet 3.

Når du har fått tak på det grunnleggende, bærer det videre til neste steg, der du kombinerer felt med samme tall (som for eksempel to felt med 3). Feltene slås sammen, tallene dobles, og du rydder dermed også plass på brettet. Jo høyere tall du oppnår på feltene, desto høyere blir poengsummen.

Når du først har fått dreisen på mekanikken, går det som en lek å flytte rundt på feltene med de søte fjesene. Sant nok, innimellom er det nesten bare flaks som driver spillet videre, men andre ganger har du full kontroll og føler deg som brettets mester.

Threes er et morsomt og til tider frustrerende spill, og det passer perfekt for når du har et ekstra øyeblikk.

Det er enkelt å få klemt inn en runde eller to mens du venter på bussen eller på at Tinder-daten skal dukke opp. Hva skal man med Grammy- og nobelpriser uansett?